Området rundt Utstein Kloster Hotell har en svært lang og begivenhetsrik historie. Norges eldste spor etter mennesker ble funnet på naboøya Rennesøy (10 –11000 år gammelt) og for tre, fire tusen år siden satt det mennesker på en annen naboøy, Austre Åmøy og hogde inn rikholdige symboler i tusenvis av helleristninger. For 1500 år siden kunne man se seilførende storbåter, vikingskipene krysse den vidåpne Boknafjorden mot de første europeiske handelssentrene eller nordover mot ukjente strender. 


Det var leien over Boknafjorden og inn i Karmsundet som ga landet navnet Nordvegen. Det var også her at Harald Hårfagre fra sine Kongsgårder på Utstein og Avaldsnes etablerte kontrollen over sitt nye rike. Karmsundet ble Norges første bomvei, der toll og avgifter kunne innkasseres, skip kunne søke havn og folk kunne få losji. Ettersom hundreårene gikk ble det også et internasjonalt handelssentrum mellom nord og sør. I dette miljøet var Utstein et tyngdepunkt. Perfekt havn, strategisk vaktposisjon over Nordvegen og et gavmildt naturgrunnlag må tidlig ha gitt området en storgardsfunksjon. 


En av Harald Hårfagres etterkommere, Magnus Lagabøter la grunnlaget for øyas senere storhet da han i 1264 ga kongsgården til augustinermunkene ved Olavsklosteret i Stavanger. Klostersamfunnet som ble bygget opp var beregnet til å brødfø 250 mennesker og rådde på sitt mektigste over store eiendommer i hele Boknafjordbassenget. Oppgangstider, svartedaude, brann, røveri og reformasjon har gitt klosteret en dramatisk historie. 


Reformasjonen førte klostereiendommen over i danskekongens eie og i et par hundre år var eiendommene på skiftende hender inntil de i 1700 ble overtatt av bergenseren Johann Frimann, stamfar til Garmann- og Schanke slekten som siden har drevet eiendommen. Etter tre konkurser gjennom hundreårene er fremdeles Klostergården en storgard i norsk målestokk, da klosterbygningene og klosterhagen blir frikjøpt ved den tredje konkursen i 1930 årene. Ved kjøpet var bygningene i sterkt forfall, men kjøpet dannet opptakten til en 20-årig restaurasjon og den stiftelsen som i dag driver dette enestående kulturminnet.